Henrik Wergeland og Eidsvoll - Blomsterurne
Krysset Sundgata / Rådhusgata, Eilert Sundts plass / Panorama og Vormavegen 15
Henrik Wergeland (1808-1845) var den viktigste og mest fargerike kulturpersonligheten i Norge i første halvdel av 1800-tallet.
Camilla Collett - Blomsterurne
Sundgata 16, Sundet bussholdeplass og Vormavegen 16
Camilla Wergeland ble født i Kristiansand 23. januar 1813. Da faren Nicolai Wergeland fikk stillingen som sogneprest i Eidsvoll i 1817, flyttet familien til prestegården.
Brandtgården / Vormavegen 1
H.C.H. Brandt startet handel i Sundet i 1881. Først i Tønsagergården, deretter Vengergården og Hoelgården, før han i 1900 kunne flytte inn i eget hus, Brandtgården. Huset hadde butikk i 1. etasje, og bolig for familie, handelsbetjenter og tjenestefolk i de to andre etasjene. På sørsiden var det en stor låve med lagerplass, og hest og kjerre som fraktet varer til filialen i Gullverket.
Vormavegen 4: Meierigården
Dette huset kalles Meierigården fordi det lenge var meieri her. Meieridriften kom i gang etter et stiftelsesmøte 12. august 1897, og formell dannelse av Eidsvold Andelsmeieri 14. desember samme år. Da ble også byggingen av meieriet vedtatt.
Eidsivagt. 7 / Vormavegen 6: Gaardergården
Huset ble bygget av Karl Mikaelsen Gaarder i 1896. Det var herre-konfeksjonsbutikk her til i mars 1997. En herrekonfeksjons-butikk er en butikk som selger herreklær.
Sundbrua
Arbeidet med Sundbrua tok til ved nyttårstid i 1922, og den ble åpnet for trafikk 15. desember 1923. Brukarene er hogd til og murt opp for hånd av stein fra åsen ovenfor Tynsåk, ca. 3 km. fra elva.
Sundgata 1: Bankgården
På tomta der bankgården senere ble satt opp var det i fergetiden et ganske stort lagerhus. Etter at brua kom i bruk fra 1857 ble dette bygget revet, og etter hvert ble det oppført et lite enetasjes hus, der Helene Henriksen hadde blomsterbutikk, og der det også var plass til Asbjørn Tjærebråtens godterikiosk. Den var blant annet kjent for sin gode, hjemmelagede iskrem.
Sundgata 2: Garvergården
Av de tre byggene denne eiendommen omfatter, er det bare reisverket på den lille røde bua bak Garvergården som er opprinnelig. Steinmuren mot elva er også den opprinnelige, men den ble tatt ned og stablet opp igjen da den grå bygningen brant ned i 2008. Den røde bygningen nærmest elva, kalt låven, ble revet på 90-tallet.
Sundgata 3: tidligere Sundgaarden / Stefferudgården
Den opprinnelige Sundgaarden lå der hvor Sundgt. 8, Dokkengården, er nå, altså på nordsida av Sundgata. På et tidspunkt, sannsynligvis i slutten av 1850-årene, ble eiendommen Nedre Sundgaarden skilt ut. Den lå her, på sørsida av Sundgata.
Sundgata 6
Vi kjenner ikke til eksakt årstall for når dette huset ble bygget, men man antar rundt 1850, og det er dermed et av de eldste husene i Sundet. Det var på denne tida, rundt den tida jernbanen kom til Eidsvoll, at Sundet begynte å bli bebygd. Dokkengården, huset bak Sundgata 6, hadde da vært eneste hus her ved Sundtoppen i flere tiår.
Sundgata 8: Dokkengården
Dokkengården ble bygget av sundmann Ole Hansen Styren på slutten av 1700-tallet, og er Sundets eldste hus. Sundmannen bygget huset nært elva Vorma, siden arbeidet hans var å ro folk over elva når det trengtes.
Sundgata 10: «Baptistkjerka»
Vi kaller gjerne huset for Baptistkjerka, men Bedehuset har også blitt brukt, særlig av eldre folk. Huset ble opprinnelig satt opp av Ole Larsen som bedehuset Ebenezer på Sundtangen i 1894. Sundtangen lå omtrent der hvor parkeringsplassen mellom Kiwi og Rema 1000 er nå.
Sundgata 12: Solbakke
Sundgt. 12 ble bygd i 1897, først som privatbolig til Otilie Andersen. Hun solgte til Helge Myrvang, og huset ble da brukt som næringsbygg en periode. Det har huset både barneklær, skomaker med hesteutstyr, systue, lager og glassmagasin. Bygget hadde først 9 små rom.
Sundgata 14: Myrvanggården
Helge og Julius Myrvang bygde Myrvanggården i 1927, på eiendommen Solbakke, som var skilt ut fra Sundgaarden. Arkitekt og byggmester var Axel Bjørnstad fra Feiring. I 1897 var Sundgata 12 bygd på øverste del av Solbakke, og Sundgata 14 ble bygd foran denne.
Sundgata 16 a: Røhergården
Dette store huset, som tilhører Sundets eldste bebyggelse, kaller de fleste nå for Røhergården. Det har tidligere blitt kalt Pedersengården fordi bakermester Ole Pedersen som satte opp gården i 1867.
Sundgata 16 b: Bakeriet
Ole Pedersens bakeri ble først drevet i bygget nærmest Sundgata, det som nå kalles Røhergården. I 1917 ble dette bygget, som ennå i dag går under navnet Bakeriet, oppført, og bakeridriften flyttet fra Røhergården og hit.
Sundgata 18: Sundhoel
Den nordligste delen av dette bygget ble oppført i 1941. I 1955 ble det oppført en utvidelse mot sør. Begge deler ble utført av Ole L. Hoel.
Flomsteinen
Denne flomsteinen er reist av familien Brandt på Bankplassen i samarbeid med Eidsvoll kommune. Den ble avduket 11. august 2012.
Tømmerfløteren
Det er billedhoggeren Sivert Donali som står bak skulpturen Tømmerfløteren i Sundet. Oppdraget kom fra Eidsvoll kommune, og modellen ble først presentert i 1990. Bronseskulpturen ble finansiert av diverse givere, mens kommunen selv bekostet fontene og montering.
Den knelende soldat
Skulpturen er modellert av Gustav Lærum (1870-1938), og reist til minne om Riksforsamlinga på Eidsvoll Verk i 1814 og kampen for Norges selvstendighet. Statuen ble avduket av kong Haakon VII 17. mai 1928.
Eidsvoll stasjon
Eidsvoll har spilt en sentral rolle i samferdselshistorien i mer enn 1000 år. Vannveiene var lenge de viktigste ferdselsårene, og i evjene ved Vorma lå den viktigste innlandshavna i landet.
Eidsvollbakken 8: Kirkevoll
Kirkevoll, som opprinnelig var hovedbygningen på en eiendom med flere bygninger, ble oppført i 1880 på området som heter Tingvoll.
Eidsvollbakken 46: Badeløkka
Dette huset, som kalles Badeløkka, ble oppført mellom 1881 og 1892.
Vannveien Vorma
Vannveiene i Mjøsvassdragene var middelalderens «motorveier». Med båt på vannet om sommeren og over isen på vinterstid.
Wergelandsåret 2008
I løpet av Wergelands-året 2008 ble det laget en del plaketter som ble satt opp forskjellige steder i Eidsvoll. Alle plakettene var til minne om Henrik Wergeland og ble satt opp på steder som hadde relasjon til hans liv i Eidsvoll.