Eidsvollbakken 46: Badeløkka

Dette huset, som kalles Badeløkka, ble oppført mellom 1881 og 1892.

Badebakken og området rundt her hadde da vært et viktig område i flere hundre år, ikke bare for Eidsvoll, men for hele østlands-området. Dette fordi det var et trafikk-knutepunkt her. På denne tida var vannveiene, elver og innsjøer, de viktigste ferdsels-årene, og Eidsvoll ligger sånn til at det var naturlig å reise hit sørfra med hest og kanskje kjerre, og fortsette reisen videre nordover med båt på Vorma og Mjøsa. De som kom nordfra kom hit med båt, og reiste videre sørover på landeveien. Da var det behov for gjest-giverier og skyss-stasjoner her, sånn at de reisende kunne spise og hvile.

Det første tinget ble også etablert på Tingvoll, området ved Eidsvoll kirke, opp bakken herfra, i 1022. Etter det ble det holdt et årlig ting for østlandsområdet her, og folk kom reisende for å avgjøre tvister og uenigheter, og det ble avholdt det vi i dag kaller rettssaker. Alle de tilreisende i forbindelse med dette trengte også mat og husly.

Da jernbanen kom i 1854 ble det mindre trafikk i Eidsvollbakken, siden mange reisende kom og dro med jernbanen, heller enn langs landeveien. Men en annen aktivitet hadde tatt seg opp før den tid: Eidsvoll Bad.

Henrik Wergeland oppdaget allerede tidlig i 1830-årene at det befant seg en mineralkilde ikke langt fra stedet Badeløkka ligger nå. Innholdet av mineraler i vannet gjorde at det ble ansett som særlig sunt. Evensen, som eieren het da, bygde først en brønn sånn at vannet kunne hentes opp og drikkes. En virksomhet rundt dette vokste gradvis fram, med flere forskjellige eiere av stedet. Etter hvert utviklet det seg til en badeanstalt der man kunne bade i det mineralholdige vannet. Eidsvoll Bad ble en av de største badeanstaltene i Nord-Europa, og den trakk til seg gjester fra fjern og nær.

Camilla Collett skal ha uttalt at både bønder i røde toppluer og professorer fra Tyskland var gjester ved badet.

De første årene tjente dette huset, Badeløkka, som hotell for gjester til badet, og i 1906 ble huset også solgt til A/S Eidsvoll Bad. Det var flere hus her i Eidsvollbakken som huset badegjester, blant annet det lille huset bak Badeløkka, det som i dag kalles Jonas Lie. Forfatteren Jonas Lie og familien hans var ofte gjester ved badet, og da bodde de fast i huset. Derfor bærer huset navnet hans enda i dag.

Men tidlig på 1900-tallet begynte folk, særlig de mer velstående, mer og mer å få innlagt bad i sine egne boliger. Da avtok virksomheten, og Eidsvoll bad ble solgt til Eidsvoll Kommune i 1916 og badet endelig lagt ned i 1917. Badeløkka fulgte da med i salget. *

I den perioden Eidsvoll kommune eide huset ble det brukt på forskjellige måter: Som lensmannsbolig, hjelpefengsel, sosialkontor og bibliotek. Hjelpefengsel betyr at fangene måtte sitte her mens de ventet på plass i et større fengsel, eller det ble brukt som fylle-arrest. En periode var det også trykkeri her, Hemlys Trykkeri. De trykket noe som het Eidsiva.

Eidsvoll Husflidslag fikk kjøpe huset i 1991, og siden da har huset vært brukt som lokaler for husflidslaget, både til møter, husflidsaktiviteter og julemesser.

Vil du vite mer om Eidsvoll Bad kan du gå opp til Badet Kulturtun. Der står det en plakett med litt historie på veggen ved inngangen. Trappen ned til «Kilden» går også et stykke nord for Badet Kulturtun, men den opprinnelig kilden har tørket ut.

Minner og hendelser:

Fra husflidslagets notater: «I 3. etasje var det bolig for en lensmannsbetjent: En del av husleien var å holde kjelleren, der hjelpefengselet var, varm, og å servere mat til fangene».

Romerike, fredag 30. november 1962:

«Sosialsjefen i Eidsvoll melder at fra og med mandag 3. desember flytter Eidsvoll Sosialkontor inn i Badeløkka, i lokalene etter Folkeboksamlingen.»

Fra «Lensmannen: 800 år i samfunnets tjeneste» av Leif Herbrandt Eriksen:

«Asbjørn Nerbø (29.06.1942) ble lensmannsbetjent i Eidsvoll i 1971 og ble med sin familie installert i leiligheten i 2. etasje i Badeløkka. Denne bygningen gjorde tjeneste som politiarrest for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. Arresten ble mye benyttet og hadde i 80-årene et årlig gjennomsnitt på 150 arrestanter. I 1985 nektet brannvesenet videre bruk av bygningen som politiarrest.»

Eidsvold Blad, tirsdag 26. november 1991:

«Lørdag 23. november 1991 arrangerte Eidsvoll Husflidslag julemesse på gamle Vormvik for aller siste gang. Fra og med 1992 blir Eidsvoll Husflidslag å finne i Badebakken. Hele 45000 kroner netto innbragte julemessa, penger som kommer godt med når Husflidslaget gikk til innkjøp av Badeløkka.

Gamle Vormvik var ikke stedet for folk med klaustrofobi lørdag. Folk sto som «sold i tønne» for å sikre seg noen av godbitene som var lagt ut for salg.

Siri Malmo, leder av Eidsvoll Husflidslag, vil gjerne takke alle som gjorde det mulig for laget å kunne telle opp 45 000 blanke kroner da messa var over.

-Dette var moro. Takk til både produsenter og kjøpere, sier hun»

Tatt fra Eidsvoll Bygds Historie, vol. II:

• 16/3 1665. «Eidsvollbakken» utskilt fra Eidsvold Prestegård m/matrikkel nr. 62.
• Det har vært gjestgiveri oppover i årene. Det var ingen vei nordover herfra. Den videre reisen gikk med båt, ro eller seile.
• 13. eier: Mads Evensen Rogneby. I hans tid ble mineralkilden oppdaget og Eidsvold Bad ble etablert. Han døde i 1841. Enken het Helene Evensen. Sommeren 1846 holdt hun branntakst over husene i «Eidsvoldbakken». Eiendommen besto av hovedbygning: 14-laftet, panelt, 2.etasjer høyt, 47 x 12 alen. En annen hovedbygning: 8-laftet, 20 ¼ x 18 ½ alen, 2 etasjer høyt. En stolpebu: 4-laftet. Løe: 22 ½ x 19 alen. Fjøs: 4-laftet +++. Brønnbygning: var bindingsverk. Badesalongen: 26 x 10 ½ alen. Badehus: 10-laftet 29 x 16 alen. Helene Evensen ble gift med E. Lysgaard.
• 1848 ble «Eidsvoldbakken» solgt til Ole Evensen, f. 1823, d. 1876 som ble den 15de eier.
• 16de eier: E.Wojciechowski. Han solgte til
• 17de eier, Helene Lysgaard. Hun solgte i 1890.
• Eiendommen ble solgt til A/S Eidsvold Bad i 1906.
• 8/11 1917 ble eiendommen solgt til Eidsvoll Kommune.
• 17/12 1991 fikk Eidsvoll Husflidslag kjøpt «Badeløkka», som ble utskilt fra eiendommen.

*Forskjellige kilder opplyser litt forskjellige årstall for når badet ble solgt og lagt ned, men forskjellene er ikke store.

Kilder:

• Notater fra Eidsvoll Husflidslag
• Utskrift av foredrag av Eirik Sundli 1993
• Birger Kirkeby: Eidsvoll bygds historie, bind 3.
• Bjørn Hytjanstorp