Blomsterurne - Eilert Sundts plass / Panorama og Vormaveien 15

Henrik Wergeland og Eidsvoll

Henrik Wergeland (1808-1845) var den viktigste og mest fargerike kulturpersonligheten i Norge i første halvdel av 1800-tallet. Han ble født i Kristiansand og levde sine første barneår der, og han bodde mesteparten av sitt korte liv i Christiania (Oslo). Likevel regnet han Eidsvoll som hjembygda, der han fikk et nært forhold til folket og naturen. Familien flyttet hit da faren ble sogneprest i Eidsvoll i 1817, og her tilbrakte Henrik lange perioder både mens han gikk på skole og studerte i byen, og etter at han var ferdig utdannet, men ikke fikk noen prestestilling.

Henrik Wergeland var først og fremst dikter. Han skrev bestandig, og det ble tusenvis av trykte sider: dikt, skuespill, historiske bøker og hefter, opplysningsblader, avisartikler og debattinnlegg – omtrent alle typer tekst unntatt romaner. Alt er ikke gull, men blant det beste er noen av de fineste diktene som er skrevet på norsk. Henrik skrev vers om alle slags emner: lykkelig og ulykkelig kjærlighet, vennskap, sykdom og død, politikk, religion og ikke minst natur: Få, om noen, forfattere i verden har navn på flere plantearter i tekstene sine.

Faren, Nicolai, hadde vært med på å skrive Grunnloven under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. For Henrik ble det en hovedoppgave å bidra til å bygge det nye Norge, med politisk frihet, nasjonal selvstendighet og en egen litteratur og kultur. Han var en ivrig patriot, som det ble kalt. Derfor ivret han for å gjøre Eidsvollsbygningen til et nasjonalt kulturminne og for å gjøre 17.mai til en folkefest. Barna skulle også med: «Vi ere en nasjon, vi med, vi små en alen lange.» Men Wergeland var også opptatt av kampen for frihet i andre land verden over.

Wergeland ble ofte rasende når han så urettferdighet. Han skjelte ut rike og mektige menn som han mente behandlet fattigfolk dårlig, også her i Eidsvoll. Det førte til mange og langvarige rettssaker som nesten ruinerte dikteren. Noe annet som gjorde han sint, var dyremishandling. Henrik var en av de første hos oss som sloss for dyras rettigheter, blant annet i diktet «Kast av, hvor bakken er for bratt» og i «Veslebrunens tale til menneskeligheten i menneskeheten». Veslebrunen var hesten til Wergeland.

Henrik Wergeland var dypt religiøs, og han var en sterk tilhenger av frihet for alle religioner. De var sanne på hver sin måte og fortjente respekt. Grunnloven, som Henrik ellers var så stolt av, nektet blant annet jøder adgang til Norge, og derfor ville han få Stortinget til å endre den paragrafen. Det lyktes, men først etter at Henrik Wergeland døde, bare 37 år gammel.

Med Nicolai, kona Alette og deres fem barn kom en familie helt utenom det vanlige til Eidsvoll. Henrik ble den store dikteren og midtpunkt i mange slags debatter, med både venner og fiender i stort antall. Søsteren Camilla skrev den første moderne romanen i norsk litteratur og var den som først reiste kampen for kvinners rettigheter i Norge. Minnet om begge er fortsatt levende i bygda.


Sitatene er valgt av Geir Uthaug, og er hentet fra:
- Blomsterurne på Eilert Sundts plass / Panorama: "Egebladene", dikt, Henrik Wergelands samlede skrifter, bind 3, s.44.
- Blomsterurnen i Vormaveien 15: "Etter tidens leilighed".

Biografien er skrevet av historiker Torleif Hamre.

Lesetips:
Eidsvoll bibliotek har en egen Wergelandssamling, der du kan finne Henrik Wergelands verker.
Geir Uthaug har skrevet boken "Et verdensdyp av frihet. Henrik Wergeland. Liv - Diktning - Verdensbilde".

Bildene er lånt oss av Digitale Eidsvoll.