Den knelende soldat

Skulpturen er modellert av Gustav Lærum (1870-1938), og reist til minne om Riksforsamlinga på Eidsvoll Verk i 1814 og kampen for Norges selvstendighet. Statuen ble avduket av kong Haakon VII 17. mai 1928, og også dronning Maud og kronprins Olav var til stede. Biskop Johan P. Lunde holdt tale.

Statuen er en norsk soldat i uniform anno 1814, med sabel, gevær og tornister, som kneler med foldede hender og lukkede øyne i retning Eidsvoll kirke. Relieffet forestiller eidsvollsmennene Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie. Inskripsjonen gjengir 7. vers av Bjørnstjerne Bjørnsons «Ja, vi elsker».

Det var utlyst konkurranser om et Eidsvolls-monument til grunnlovsjubileet i 1914. Dette skulle stå på Eidsvolls Plass utenfor Stortinget i Oslo. Gustav Lærum vant den første konkurransen, men fikk ikke oppdraget med å fullføre det. Senere fikk han en andreplass i en annen konkurranse, etter Wilhelm Rasmussens «Fra Hafrsfjord til Eidsvoll». Men man ga opp å få reist noe monument i Oslo til jubileet, og Den knelende soldat ble det eneste fullførte monumentet etter konkurransene.

Dette skjedde ved at en privat komite ble satt ned i Eidsvoll i 1925, fordi man ønsket å reise et monument her av Gustav Lærum. Ønsket tilsvarte også noe lignende som Lærums forslag til konkurransen i Oslo noen år tidligere. Eidsvoll Herredsstyre godkjente planene om monument, selv om valget av en soldat i monumentet var omdiskutert. Det ble foretatt noen små endringer i motivet i forhold til det opprinnelige forslaget.

Planen var å avduke monumentet 17. mai 1927, på 100-årsdagen for den første 17. maifeiringen, men man klarte ikke å få finansieringen klar i tide. Derfor ble avdukingen utsatt et år. Jernbanen kostet sokkel, planering og murarbeid, men komiteen måtte allikevel låne penger for å komme i mål. Komiteen var ikke gjeldfrie før i 1932.

Kilder: