Vormavegen 4: Meierigården
Dette huset kalles Meierigården fordi det lenge var meieri her.
Meieridriften kom i gang etter et stiftelsesmøte 12. august 1897, og formell dannelse av Eidsvold Andelsmeieri 14. desember samme år. Da ble også byggingen av meieriet vedtatt.
To år senene, 11. januar 1899, var bygget ferdig, og det ble besiktiget og prøvekjørt. Meieridriften kom i gang.
De første årene så ikke huset slik ut som det gjør nå. I 1920-1921 ble det ombygd og påbygd, og det ble anlagt forsamlings-sal i 2. etasje. Da fikk huset den fasaden det har i dag, selv om det også ble pusset opp utvendig i 1960.
Forsamlings-salen ble utleid til ulike arrangementer, og det har også vært rom til utleie for overnatting i bygget.
I løpet av siste del av 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene endret meieri-strukturen seg i Eidsvoll og Norge. Det førte til at det ble meieri på vestsiden av Vorma, og meieriet i dette huset ble lagt ned. Huset ble da ombygd til fryseri og butikk for kolonial-varer, og navnet på firmaet ble endret til A/L Eidsvoll Fryseri og Handel. I fryseriet kunne folk leie små skap der de kunne oppbevare frysevarene sine. Fryseridriften varte til 1969. Da begynte folk å kjøpe egne frysere, og det var ikke behov for et fryseri av dette slaget lenger.
Etter den tid har det vært forskjellig forretnings-virksomhet i huset, bl.a. interiørbutikk, og det har vært og er fremdeles en ungdomsklubb her.
Eidsvoll Fryseri og Handel solgte huset til Vormavegen Eiendom AS i juni 2019, og ble formelt oppløst i 2021.
På et av bildene ser du Meierigården da det var flom i Sundet i 1967. Hvis du vil vite mer om flommer i Sundet, kan du gå til flomsteinen på Bankplassen.
Minner og hendelser:
Kåre Ruud skrev om minner han hadde fra området rundt meieriet:
«Bilismen var langt inn i framtida, for på «hestebindinga», mellom Brandts glassmagasin og banken var det ofte oppstallert 2 og 3 rader med heste-kjøretøyer av alle slag. Her var det liv og røre i morgentimene, særlig når bøndene kom ramlende på tunge jernbeslåtte hjul med melkespann til meieriet innenfor, eller når Nes-bøndene kom i stort antall med sine tunge kraftforlass, hentet på stasjonen. De hvilte her før de dro seg videre mot Nes. Ofte med 2 hester i draget».
Det som ble kalt «hestebindinga» er Bankplassen, plassen foran Meierigården. Her ble hestene bundet for de som kom kjørende med hest til Sundet for å handle.
Kilder:
- Lars Kristian Skovseth
- Manuskript av Kåre Ruud (1911-1996)
