Sundbrua
Arbeidet med Sundbrua tok til ved nyttårstid i 1922, og den ble åpnet for trafikk 15. desember 1923. Brukarene er hogd til og murt opp for hånd av stein fra åsen ovenfor Tynsåk, ca. 3 km. fra elva.
Brua er symmetrisk inndelt, med bruspenn på 60, 70 og 60 m lengde. Den totale lengden er ca. 200 m, ca. 100 m kortere enn den foregående trebrua. Dette var fordi det ble anlagt steinfyllinger på sidene av Vorma, særlig på vestsiden, der stasjonen er. Jernvekta på brua er 351 tonn.
I starten av andre verdenskrig, 12. april 1945, ble brua sprengt for å forsinke tyskernes framrykking. Den ble reparert igjen i løpet av krigsårene, først midlertidig med tre 23.juli 1940, senere permanent.
Det var også bru her før denne Sundbrua.
Dette var ei pelebru, bygd i tre. Den ble åpnet for trafikk 17. mai 1857, tre år etter at jernbanen kom til Eidsvoll. I 1860-årene ble det satt inn et «vippespenn» på den vestre siden av brua, sånn at båter skulle kunne passere. På østre side var det et noe større spenn for å sikre at fløtetømmer skulle kunne passere. Rett før århundreskiftet ble det siste spennet byttet ut med et fagverksspenn i jern.
Trebrua var 300 m lang.
Denne brua begynte å brenne en varm sommerdag, 16. juli 1921, og en tredjedel, midtpartiet av brua, brant opp. Det var bra at ei ny bru, Sundbrua som du står ved nå, allerede var under planlegging da brannen skjedde. Det var kommet flere «automobiler», og det økte behovet for ei mer solid bru..
Før disse bruene igjen hadde Sundet ei vinterbru av tre, bygget av sundmann Ole Hansen Styren. Denne ble tatt vekk på sommeren og lagret til neste sesong. Denne ble plassert ca. 100 meter lenger nord.
Hendelser og minner
Trebrua, som var før denne Sundbrua, var utsatt for flere uhell og fikk hard medfart. Dampskip kjørte inn i den, og fløtetømmer satte seg fast. Ved storflommen i 1860 sto vannet 4 fot over plankedekket, og deler av brua flyttet seg.
En alvorlig ulykke skjedde da en «lokomobil» (dampmaskin) trukket av et hestespann var på vei over brua 25. juni 1896. Den støtte mot heisebommen for vippespennet, styrtet i elva, og trakk de to hestene med seg. Kjørekaren, Emil Andreassen, ble slått i hjel av motvekten på vippespennet.
Den aller eldste muligheten til å komme over Vorma var å bli rodd over av en sundmann. Å være sundmann kunne være et utfordrende arbeid, for noen ganger var det så sterk vind at det var for risikabelt å legge utpå, og andre ganger var det så mye tømmer i elva at det var vanskelig å komme over. På vinteren var det ofte ei åpen råk midt i elva, mens det langs strandkantene var tykk is der det måtte hugges råk for båten.
Den første sundmannen en kjenner navnet på i Sundet var Kristoffer Sundmann på 1500-tallet. Hvis du vil lese om sundmennene i Sundet kan du gå til Sundgata 10 – Dokkengården, der finner du mer informasjon.
Navnet Vorma betyr «den varme». Vannet i Vorma er såpass varmt at det sjelden fryser helt til på vinteren.
Sigmund Hoel husker fra sprenginga av Sundbrua i 1940:
«Jeg er Sund-gutt og var 3 år da brua ble sprengt. Vi måtte evakuere 8. april, ble fraktet med lastebil, og var oppe i Gullverket i Tutlidalen en tid. Husker at folk ble rodd over, midlertidig fiksing med trebru, og at brua ble fikset. Noen av opplevelsene sitter fortsatt i minnet».
Hvis man går langs vestenden av Sundbrua og ser ned i elva, kan en på en dag med lite strøm i vannet og lav vannstand se restene av den delen av Sundbrua som ble sprengt bort da krigen startet.
På samme måte er det mulig å se rester av stedet der vinterbrua ble lagt på østsida av elva, ca. 100 meter nord for dagens bru.
Annen relevant informasjon:
På Eidsvoll Bygdetun er det et okkupasjonsmuseum. Er du interessert i å vite mer om 2. verdenskrig i Eidsvoll er dette rette sted: Okkupasjonsmuseet
Aapningen av Eidsvoll nye Sundbro, Eidsvold Blad, mandag 17. desember 1923
Kilder:
- Flyen: Eidsvoll bygds historie 1914-1940
- Neumann: Sundets historie
- Muntlige kilder: Tine Baastad, Sigmund Hoel
Bildene er lånt oss av Digitale Eidsvoll.
