Sundgata 3: tidligere Sundgaarden / Stefferudgården

Den opprinnelige Sundgaarden lå der hvor Sundgt. 8, Dokkengården, er nå, altså på nordsida av Sundgata. På et tidspunkt, sannsynligvis i slutten av 1850-årene, ble eiendommen Nedre Sundgaarden skilt ut. Den lå her, på sørsida av Sundgata. Her ligger nå et hus som heter Sundgaarden den dag i dag, men dette er et ganske nytt hus som ble satt opp i 1994-1996, etter at det opprinnelige huset brant ned i juni 1993. Huset som brant ble kalt Stefferudgården, etter innehaveren av forretningen, Petter Stefferud. Fra begynnelsen ble det nok også kalt Vengergården, siden det var Jens A. Venger som satte opp huset, trolig rundt 1870.

På 1870-tallet holdt Eidsivja Handelforening til her, den ene av de to handelsforeningene i Sundgaarden. Den andre var Arbeidernes handelsforening, som holdt til rett over gata, i Sundgt. 6. I 1909 ble huset tinglyst av Eidsvoll Meieri, men i 1920 solgte de til Lovise og Petter Stefferud. De hadde da drevet herre-ekvipering og skobutikk i leide lokaler i Gaardergården lenger nede i Vormaveien siden 1918. Herre-ekvipering er et gammeldags ord for en butikk som selger herreklær. Senere overtok sønnen Per Stefferud butikken.

I 1991 ble den tradisjonsrike herre-ekviperingen lagt ned, og bygget ble solgt. Den nye eieren, Bjørn Elstad, drev kafe i de tidligere butikklokalene et par år, men så brant huset ned 22. juni 1993.

Restene etter det gamle huset ble revet senere samme sommer, og en ny forretningsgård ble satt opp på tomta. Det er den du står ved nå. 1. desember 1996 ble Sundgården Cafe gjenåpnet. En kinesisk familie drev spisestedet Sundgården Spiseri i flere år, fram til Gusterud Bygg kjøpte huset i 2019, og nå benytter lokalene i 1. etasje til sitt boligstudio. Det er 5 leiligheter i 2. og 3. etasje som blir leid ut til familier og selskaper.

Hendelser og minner

Kåre Ruud skrev i et manuskript om Sundet:

«Det var mange forretninger i Sundet, men lenge bare to i herrekonfeksjon, nemlig Stefferud og Th. Larsen på hver sin side av Sundgar’n. De hadde kunder både fra Eidsvoll og nabobygdene, særlig fra Odalen, hvorfra de kom gående de 2 mil på skogssti over skogen. Det ble alltid prutet ved kjøp av dress. Ble man ikke enige første gang, kom kunden igjen noen dager senere og prutet til de ble enig om prisen. Betalingsmåten ble ofte avgjort med en del kontant, og resten over månedlige avdrag. Men folk var ærlige og gjorde opp for seg».

Kilder:

  • Jan Benjamin Baraas
  • Et manuskript av Kåre Ruud (1911-1996)