Wergelandsåret 2008
I løpet av Wergelands-året 2008 ble det laget en del plaketter som ble satt opp forskjellige steder i Eidsvoll. Alle plakettene var til minne om Henrik Wergeland og ble satt opp på steder som hadde relasjon til hans liv i Eidsvoll.
Foto: Christine Strid Johansen
Dokkengården
Dokkengården - som vi kaller den i dag etter ordfører Øivin Dokken som bodde der - het tidligere Sundgården. Dette er den eldste bygningen i Sundet. I denne bygningen holdt Henrik Wergeland sangøvelser med det ungdomskoret han startet. Til minne om det er det satt opp en plakett på husveggen.
Foto: Digitale Eidsvoll
Wergeland-utsikten
I skogen ved Finbråten er det et sted med en flott utsikt over Eidsvoll. Henrik Wergeland var ofte der oppe og elsket denne utsikten. Der er det satt opp en plakett. Vi kaller denne utsikten i dag for Wergelands-utsikten. Det sies at Wergeland her oppe fikk inspirasjonen til å skrive diktet «En gran». I dette diktet sammenlikner Wergeland granen med et gotisk katedral.
Mork gård
På det store treet der alléen til Mork gård begynner er det satt opp en plakett. Teksten på plaketten forteller oss om Wergelands konflikt med prokurator Praëm som bodde på gården Mork. Dette var en konflikt som fulgte Wergeland hele livet. Prokurator Praëm plaget bøndene og småkårsfolket i Eidsvoll med pengekrav som gjorde mange husløse. Dette provoserte Wergeland voldsomt og de to ble bitre fiender.
Foto: Christine Strid Johansen
Skovset
På veggen ved den tidligere dagligvare-butikken på Skovset står det en plakett. Den forteller at det lå 3 kjempestore hauger på jordet som tilhørte gården Tynsåk. Disse haugene var fra før-kristen tid – og folk trodde at det var gravhauger. Wergeland arrangerte en stor utendørsfest ved disse haugene. Festen fikk betegnelsen «Fest til forfedrenes minne». Det var mange tusen mennesker som deltok – og Wergeland talte.
Haug gård
Wergeland innkalte en del toneangivende bønder til et møte på Haug gård. Møtet resulterte i stiftelsen av et sogneselskap som skulle ta avgjørelser i saker som var av viktighet for befolkningen i Eidsvoll – en slags forløper for det kommunale selvstyret, formannskapslovene. På veggen til stabburet på Haug gård står det en plakett til minne om dette møtet.
Ås-eika
Ved veien oppover Åsleia står det en eldgammel eik. Den var gammel selv på Wergelands tid. Det sies at Wergeland fikk inspirasjon til diktet «Til foraaret» her oppe. I diktet sammenlikner han eika med en gammel gubbe. Han kalte eika for Eidsvolls fane. Her står det en plakett med denne historien.
Skreikampen
Wergeland har skrevet et dikt han kalte «En sangfull sommermorgen på Skreia». I diktet beskriver han utsikten, men ikke bare det. Fra Skreikampen ser han hele Europas historie. På toppen av Skreikampen står det en plakett om dette.
Kilden i Eidsvollbakken
I dalen sørvest for vertshuset Eidsvollbakken – det vi i dag kaller Badebakken – fant Henrik Wergeland en vannkilde. Det viste seg at vannet i denne kilden hadde helbredende virkning. Dermed ble Eidsvoll kurbad etablert. Dette kurbadet ble veldig populært blant de bemidlede. Her står det en plakett til minne om denne kilden.
«Verdens ende»
Wergeland-barna elsket å bade og seile i Andelva. Helt nede ved vannkanten ytterst på Tunneltoppen står det en plakett til minne om Wergeland-barna og deres glede over å ferdes på Andelva.
Risebru
På gården Risebru i Ullensaker bodde fogd og kammerherre Christoffer Munthe og hans franskfødte kone Vedastine. Deres datter Hulda ble Henriks tredje store ungdomsforelskelse. De fleste diktene i Wergelands første diktsamling «Digte. Første ring» omhandler den vakre Hulda. I diktene kaller han henne Stella. Plaketten på husveggen i Risebru er til minne om dette.